Leger om livet

00:12 Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland og jeg er utdannet lege. Jeg har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og god og spennende kunnskap om kropp, helse og sin lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag så har jeg en gjest som heter Simen Løset. Han er lege og går spesialisering i psykiatri. For tiden jobber han på en psykiatrisk poliklinikk på Diakonia med sykehus i Oslo. Han sier men han har en stor lidenskap for ernæring og helhetlig helse. 00:44 Derfor starter han nettsiden bedrementalhelse.no og Instagram-profilen og TikTok-profilen ernæringspsykiater for å kunne spre kunnskapen om akkurat disse temaene. Noe av det viktigste for vår psykisk helse er god fysisk helse, sier han. Videre er noe av det viktigste og mest konkrete vi kan gjøre for å oppnå bedre fysisk helse, er å få god kvalitet på maten vi spiser, og det synes jeg er veldig godt sagt. Hjertelig velkommen, Simon. 01:09 Tusen takk for det. 01:11 Hvorfor er du så opptatt av hvordan maten påvirker vår mentale helse, og hvordan alt spiller inn, og hvordan vår fysiske helse påvirker vår mentale helse? 01:23 Jo mer jeg leser på alt mulig rart, det kan ha vært temaer som i utgangspunktet virker atskilt, men jo mer jeg leser, jo mer virker det som at alt har en sammenheng. 01:38 Og da er det jo særlig det på cellenivå, så virker det som at det er en sammenheng. Og du har jo hatt Christopher Palmer her, som skrev boken Brain Energy, som jeg synes her illustrerer dette også veldig bra, at celler, når de er i ubalanse, er de kanskje enda mer spesifikt, når mitokondrene våre er i ubalanse. 02:05 Hva er det? 02:07 Det er disse organeller som er enheter i cellene våre. Når man leser dette første gang, så lærer man at disse er energiproduserende enheter. De lager ATP. som er dette molekylet som gir nummer en varme, nummer to energi, og får egentlig alle prosesser til å fungere. Når man har vel kanskje i lang tid undervurdert litt deres funksjon, så virker det som at jo mer man leser om mitokondrene, så virker det som at disse er en slags dirigent i orkestret som er inne i cellene. 02:50 Og når mitokondrene kommer i ubalanse og ikke er friske, så blir cellene også dårlige. Og celler i ubalanse, det gir jo en kropp i ubalanse, og til slutt et sinn i ubalanse. 03:09 Ja, det er så godt sagt. Og det som jeg synes er så artig og spennende og fascinerende er at det er så mange ting som påvirker cellene våre som mitokondrien våre. Det er ikke bare søvn eller bare trening eller bare maten. Alt dette spiller inn på hvordan hver og enkelt celle i vår kropp fungerer. Og jeg bruker å si at for å kunne se helheten så må man også zoome inn og se på hver og en celle hva som gjør at de fungerer godt. 03:40 Og så summe ut for å se hva er det kroppen vår trenger for å fungere godt, og det samsvarer jo. Så jeg synes det er superspennende. Så jeg er veldig, veldig glad, Simen, for at du bruker såpass mye tid som jeg ser du gjør på Instagram med å formidle om denne viktige kunnskapen, fordi det tar mye tid å lage et eneste innlegg på Instagram. Absolutt. Og jeg ser at Du gjør dette på en utrolig god og nyttig måte. Hva gjorde at du fant ut at du skulle starte med formidling i tillegg til din praksis som psykiater på sykehus? 04:18 Nei, det er jo en del av meg som, hva skal vi si, kanskje litt sånn galt å kalle det egoistisk, men det er jo en sånn ønske eller en del av meg som har litt lyst til å enten å begynne med, eller å kombinere det med vanlig jobb og det å drive med. 04:36 formidling av kunnskap. 04:39 Jeg liker å prate, og jeg tror at mye av de tankene og ideene og den kunnskapen jeg har, kommer veldig mange til gode, og det er litt synd at jeg har en og en pasient i konsultasjon, så har jeg jo, hva skal vi si, tre til fem pasienter jeg møter om dagen, og jeg tenker at den, det høres litt sånn innbildskt ut og tenker at jeg sitter på så utrolig mye bra, men det er litt sånn den tanken jeg har da, og jeg ser jo også at det er nyttig for veldig mange, 05:14 Du når ut til enda flere. 05:15 Det er litt av tanken. Og jeg tror at når vi snakker om mat, at det er en del myter som egentlig ikke... er optimalt da. Det som gjør at folk tar valg som er mindre bra for sin helse, og at de da rett og slett får på grunn av det dårligere kvalitet på livet sin da. 05:45 For at de fleste gjør jo så godt de kan, ikke sant? Men det er så vanskelig, for det er så mye informasjon om hva man skal spise. Og jeg husker selv, jeg har jo vært ganske syk før, og blitt frisk ved å endre på livet mitt, og endre på flere faktorer, men blant annet maten jeg spiser. Og jeg synes at det var kjempevanskelig å vite hva jeg skulle spise. 06:14 det var så sprykende forskning, og det er det fremdeles. 06:17 Absolutt. 06:18 Og det er så mange meninger, og det er så masse synsing, og det er så mange... Jeg føler at det er en ganske oppheita debatt om hva som er bra for oss. Men de fleste av oss er enige i at det å spise ren, hel mat, altså råvare, er bra for oss. Og jeg tenker at... Jeg er veldig glad for at du bruker tida på å formidle om dette, for jo flere vi er som snakker om dette, jo lettere blir det for andre å ta gode valg. 06:51 For sånn som jeg, når jeg var syk, så skulle jeg ønske at det var en forbindelingskanal som jeg kunne stole på, så jeg slapp å lese de 30 bøker jeg har lest i året i 12 år nå. Fordi det er såpass mye der, og du må lese ganske bredt for å få en helhetlig forståelse på det. Og det er komplekst, og vi har ikke alle svarene enda. Det kommer vi aldri til å få. Men vi har fått ganske mye god forskning, og jeg synes det er veldig glad for da. 07:22 Men er det noen... For jeg husker jeg hadde noen som... Når jeg begynte å lese meg opp om dette, så fikk jeg... 07:31 noen aha-moments. Har du hatt en periode i livet ditt der du plutselig fant ut at dette er spennende, dette er kjempenyttig og viktig å kunne nå? 07:41 Jeg tror ikke jeg har et spesifikt aha-moment. Jeg har masse aha-moments on the way. 07:49 Men jeg husker veldig godt en hendelse som jeg tenker en del på når du spør meg om hvorfor jeg driver med det. 08:00 Det var et foredrag av en økonom fra legeforeningen, og så tar han opp hvor penger går i helsebudsjettet. 3 prosent går til forebyggende behandling. Jeg trodde han hadde trykkfeil, og jeg lurte på om det stemmer. Når man leser litt på dette, så virker det som at det stemmer. Det er... 08:24 Vi blir på en måte som, altså helsevesenet blir mer og mer spesialisert, og vi blir dyktigere og dyktigere på å behandle sykdom. Men når symptomene dukker frem, altså symptomer er hva pasienten føler, og funnene, det vil si det vi som leger ser, for eksempel et høyt blodtrykk, eller avvik i fettprofil, det tar jo mange år for det å utvikle seg. 08:55 10, 20, kanskje enda flere år, 30 år før man begynner å få ordentlige funn og symptomer. Når man ser på den pasientgruppen som særlig kommer inn i medisinsk akuttmottak, så er jo det vil jeg si ganske sikkert, det er ernæring og livsstil, som kunne forebygget mange av de tilstandene, og som igjen gjør at leger og sykepleier har masse å gjøre, og pasientene blir sykere og sykere, og vi blir eldre og eldre og eldre, men kvaliteten på livet vårt blir kanskje ikke bedre. 09:37 Ja, vi vet hvertfall at sykdom rammes kanskje i større grad nå enn før. Flere unge får kreft, vet vi. Vi vet at utøvmennelidelser øker. Vi vet at veldig mange av disse store, viktige, største sykdomsgruppen øker i forekomst. Og da tenker jeg, da er vi nødt til å se annerledes på ting. Da er vi nødt til å se oss omkring og tenke, hva er det vi driver med? Hva er årsaken her? Hva er det vi kan gjøre annerledes slik at færre får sykdom? 10:11 Fordi det er alt for mange som går rundt med ikke bare sykdommer som tar bort mye god livskvalitet, men det er en stor gruppe i befolkningen som har... 10:27 Diffuse plager, men vi klarer ikke helt å finne ut hva som er galt, for det vises ikke på blodprøver eller på skenninger, men de har dårlig energi, de føler seg nedstemt, de føler at de er sliten hele tiden. Når en så stor del av befolkningen kjenner på dette, så er det noe vi er nødt til å ta tak i. 10:51 Definitivt. Jeg har en huskregel som jeg har laget for at jeg skal minne meg selv på det, men også for at jeg skal huske å spørre pasienten om det. Det er en huskregel som jeg kaller REMS. Det er relasjoner, hormesis, kortvarig stress, trening, sauna eller ispaling. 11:13 Ernæring, mening, søvn. 11:17 Jeg ser for meg at rems er en slags båt. Denne båten flyter på en sjø som er vanene våre. For at alle disse tingene skal kunne fungere optimalt, så må vanene være på plass. Det er også noe jeg ser ofte. Pasienter som kommer inn har mangel på en eller flere av disse faktorene. og en fundamentalt mangel på gode vaner, og derfor jeg ofte anbefaler boken Atomic Habits, mikrovaner, framfor hvilken som helst depresjonsbok, hvis det er pasienter som kommer hjem med depresjon. 11:57 Jeg tenker at det er veldig så god depresjonsbehandling, og få et godt fundament, en grunnmur i vanene våre, enn at vi skal lese om hvordan vi skal behandle depresjon. Det er jo mye av det samme, men viktige ting. 12:12 Det er veldig interessant, fordi det hjelper ikke å gi et råd hvis ikke de rådene blir fulgt opp. Men i dag skal vi snakke om mat og psykisk helse, Simen. Det blir et tema som har heldigvis fått mer fokus de siste årene, som egentlig ikke har hatt så mye fokus i mange, mange ti år. Men nå ser vi at det er en klar sammenheng. Hva er det med mat og psykisk helse? Hvordan påvirker maten hvordan vi har det mentalt? 12:42 Ja, du nevnte det ordet at vi ser en sammenheng, og det gjør vi jo på en måte. Men det er jo, jeg vil jo, altså jeg vet mer og mer etter hvert, men samtidig så vet jeg ingenting. Det er det jeg føler da. Jo mer man lærer, jo mer skjønner man at man ikke kan. Vi ser jo på en måte først og fremst korrelasjoner. 13:05 mellom for eksempel bruk av, eller inntak av, det som man ville kalt ultraprosessert mat, og forekomst av ulike psykiske helseproblemer, særlig angst og depresjon, men også bipolar lidelse, ADHD, symptomer på traume. 13:27 Det er jo vanskelig å vite hva som er hva, fordi... 13:30 Det er så mange faktorer, multifaktorelt, og det er veldig vanskelig å ta ut en og en ting og si at det er dette som skaper deg, eller dette. Men man ser i hvert fall en åpenbar korrelasjon, og så er det jo spørsmålet, er det en reell årsaksammenheng, altså kausalitet, eller ser vi masse tilfelligheter? Det er jo vanskelig å vite. Ja. 13:56 Ja. 13:58 Så hvorfor er dette her viktig for vår psykiske helse? Igjen, som vi var inne på i starten, det er en sammenheng mellom alt, og virker som at den maten vi spiser vil øke eller minske sannsynligheten for at psykiske symptomer kommer til syne da. 14:29 Og igjen, det er jo ikke sånn at mat vil fikse alt mulig, altså har man blitt utsatt for et alvorlig traume, så er det ikke sånn at maten fikser det, og vi snakket om forebyggende behandling, man kan jo si at ernæring har, eller det vi spiser har kjempevind å si for å forebygge mye sykdom, men i psykisk helse så er det jo kanskje den Den forebyggende behandlingen jeg ønsket å kunne se mer av hadde vært å styrke foreldrerånden, sterkere barnevern, tidligere inn, lavterskeltilbud for foreldre som sliter, motvirke mobbing. 15:10 Man snakker om disse ACE-faktorene, adverse child events. Adversities, ja. 15:20 ja, stemmer det og jo flere av disse og jo mer alvorlige varianter av disse mobbing kan jo ha veldig mange grader og jo flere av de man har jo større sannsynlighet er det for at man senere utvikler psykisk lidelse men også avhengighet og også overvekt og også forekomst av liksom somatisk sykdom, som hjertesykdom. 15:53 Som man aldri hadde tenkt kunne ha så stor påvirkning på fysisk helse. Det henger liksom sammen. Ja, ja. Og det synes jeg er veldig fascinerende, hvordan det mentale kan påvirke det fysiske. Og så er det jo Alt det du sier her er kjempeviktig, for mat, det å plutselig få inn noen ekstra nøtte, vil jo ikke kunne gjøre deg frisk mentalt, og det er ikke det vi snakker om. Men det er veldig viktig og fint at du tar med deg hvordan det mentale, De tingene som kan skje i barndom for eksempel, eller trauma, vil påvirke vår mentale helse. 16:34 Men jeg synes også det er viktig at vi snakker om hvordan det fysiske kan påvirke det mentale, ikke bare hvordan det mentale påvirker vår fysiske helse. Og der er jo mat en stor viktig brikke. Det har vært mange studier som viser at hvis man endrer på maten vi spiser, så kan det hjelpe vår mentale helse. Kanskje mer enn støttesamtaler har noen store og ordentlige studier vist. 17:06 Hvordan kan maten påvirke vår mentale helse, vet vi litt om det. 17:11 Jeg tror vi vet noe, men så tror jeg vi må være ydmyke og vite at vi nesten ikke vet noen ting, og at vi på så vidt har bare skrapt overflaten av det som kan se ut som er, det jeg tror er et isfjell da, at det er mye mer i bunnen her. 17:27 Så det er der vi vet noe, og så er det masse vi ikke vet. Og jeg har jo veldig sånn, i hvert fall når vi snakker om sånn ultraproduksert mat, og så har jeg jo veldig sånn føre-var-prinsipp. Altså, man kan jo for eksempel si at aspartam, det er kunstig søtningen, den er jo på en måte den er... 17:56 Den gir ikke umiddelbare helseeffekter, og studier har vist at man blir ikke alvorlig syk av den, og det er ikke forgiftning med en gang, men de som kan hevde at vi vet masse om langtidseffektene av aspartam, de tror jeg ikke egentlig vet noe. 18:21 det er så mye da, som vi ikke aner, sånn at jeg har et sånt, da har jeg et sånt førevareprinsipp, at jeg, siden jeg ikke helt vet, så forholder jeg meg primært til råvarer, altså mat uten ingredienseliste, og... Ingredienseliste som ikke vet hva jeg er. Ikke sant? Men altså sånn, hvis man har en boks med hermetiske tomater, så er jo det en ingrediens på den, så man skal ikke bare, man skal ikke unngå alt som har label, men jeg bare skjønner med, Prinsippet er bare det at jeg forholder meg primært til råvarer og vann som tørselokker, nettopp fordi jeg ikke vet. 19:01 Og jeg ser bare mer og mer korrelasjoner, altså sammenheng. Ikke nødvendigvis kausalitet, altså ikke nødvendigvis årsakssammenheng, men jeg vet ikke. Da forholder jeg meg til det jeg har spist som art gjennom tidene, at det er det tryggeste. 19:17 Og så forholder jeg meg rundt sånn 80-90 prosent råvarer, cirka, og så... 10-20 prosent hvor man i gåsøgne skjeier ut da. Og da tenker jeg at det er at det er mulig å oppnå for folk flest da. Og det tror jeg vil gi mye helsegevinst å forholde seg til den 80-20, 90-10 sånn omtrentlig. 19:44 Men samtidig så kan det være vanskelig ikke sant? For at vi har som samfunn blitt vant til å spise Mye ultraprosessert, men heldigvis er det stor fokus på dette, så det blir lettere for oss å ta de valgene som gjør at vi ikke får i oss så mye av dette. Vi vet en del, men det er så utrolig mye vi enda ikke vet om hvordan matvaren påvirker oss. Vi vet for eksempel at tarmflorene våre endrer seg. 20:16 hvis man spiser mye ultraprosessert mat, mye sukker, mye herdefett. Man vet at det påvirker tarmflorene. Vi vet at tarmflorene påvirker immunforsvaret. Vi vet at tarmflorene våre kan påvirke vår mental helse. Vi vet små drypp her og der, men vi vet ikke det store hele bildet. Og det at du sier at du jobber etter førevarprinsippet, er kanskje en veldig frisk tilnærming til denne problemstillingen. Fordi at hvis vi da spiser råvarer i bunn, Så kanskje vi tål de utskedelsene. 20:52 Jeg lever i hvert fall etter det prinsippet, at jeg kan ikke spise utelukkans råvarebesert, fordi at det er vanskelig i hverdagen. 20:59 Absolutt, absolutt. 21:01 Men jeg spiser mest av det. Og jeg lever også etter at jeg drikker vann. Jeg drikker ikke kunstig søtningssøtning. 21:13 krydder og drinker som inneholder mest vann, og kanskje bare 0,1 prosent tilsetningsstoffer. Men jeg vet ikke enda hvordan det påvirker meg. Men vi begynner å få noen studier som viser at kanskje det endrer tarmploren, kanskje det har noe påvirkning på kreft, vi vet ikke. WHO har jo gått ut og sagt at aspartam er noe vi må forske mer på, og er et tilsetningsstoff som er i gråsonen. 21:41 Jeg har også skrevet en innlegg om aspartam med tanke på at det blir en endring av typen aminosyrer som går over blod- og hjernebarrieren. 21:53 Aspartam brytes ned til fenylalanin, asparginsyre, det er to aminosyrer, og til metanol, ca. 10% metanol. For åretens skyld er det bare... Det er mindre metanol i aspartamnedbrytningen enn det man får av metanolen når man drikker for eksempel glassvin, for det er litt metanol der også. Poenget er bare det at fenylalanin får mye av det, det er noen studier som antar eller spekulerer det, for mye fenylalanin i hjernen gjør at man får et skifte Man får en påvirkning av to enzymer som danner noradrenalin, dopamin og serotonin, som er tre ganske viktige signalmolekyler i hjernen og som vi targeter ganske målrettet med. 22:48 medisiner i depresjonsbehandling, angstbehandling, ADHD, PTSD, og det er sånn, jeg sitter ikke her og sier at det er aspartam av skillen for alt, men når man ser på det, man kan se på det som en sånn pusslespill da, så er aspartam, ok. Det er kanskje en brikke. Og så er det andre ting som representerer flere brikker eller som er viktigere. Dette er bare en liten sneverdel av enda en sneverdel igjen. Altså bare det kunstige søtning. 23:20 Og et skifte av aminosyreprofil i hjernen som kan skifte mengden av disse signalstopsubstansene som dannes. Og det er bare... 23:33 illustrerer det virvaret av kunnskap. 23:36 Noen ting vet vi, og noen ting vet vi ikke, men hva er det vi finner ut om ti år om aspartam da? Så det viser seg sånn, ei, shit, det var dumt. Det viser seg at det er sånn og sånn. Og igjen da tilbake til førevareprinsippet, vet ikke, kanskje best om å gå. Eller redusere til best mulig mengde. Og som du sa, dosen gjør jo giften. 23:58 Man kan jo tillate kroppen seg noe, Og så håndterer den ganske mye. Vi kan jo drikke alkohol og tåle det til en viss grad. Det er jo en gift, men kroppen klarer å håndtere det til en viss grad. For mye av det. Vi kan dø av vannforgiftning. Så alt dosen gir giften. 24:16 Og det du sier er bare... 24:19 Vis kompleksiteten i dette feltet. Nå snakker du om en bitteliten ting som aspartam, som er en bitteliten del av en ingrediens som du kanskje får gi deg i løpet av uka. Tenk hvor mye annet vi får gi oss. Vi vet ikke helt. Men når du forteller om hvordan det brytes ned, og hvordan det kan gå gjennom blodhjernebarrieren, dette er komplekst. Og det er ikke sånn at man trenger å forstå dette for å kunne spise sunt. 24:50 Men det du belyser bare er at dette er komplekst, og at det er ikke sånn dessverre at hvis det ikke er på en svarte liste på WHO sine nettsider, så er det trygt. For det vet vi ikke enda. Men du har også snakket en del om disse oljene. Vegetabilske oljer, frøoljer. 25:19 For det er jo litt komplekst, men jeg tenker at det er greit å lære litt om hva er forskjell på vegetabilske oljer og frøoljer, og hva har du lyst til å fortelle om det? 25:29 Nå er det sånn kort oppsummert, vegetabilske oljer, det er jo egentlig alle oljene som er laget på, skal vi si, frø og frukt. Det vil si at man kan jo dele dette videre inn i at, for eksempel, Olivenolje, avokadoolje, det er jo i utgangspunktet olje fra fruktkjøtt, som ikke er det vi snakker om her. 26:00 Her snakker vi om det som på engelsk heter seed oils, eller frøoljer. Og så... 26:10 Grunnen til at det er viktig å prate om dette er fordi det er to matvarer som brukes mer og mer i matindustri. Det er sukker og disse vegetabilske oljene. Folk kan jo gjøre seg opp sin egen mening etter at de har hørt dette. Men hvis man går i butikken, særlig tørrvarehylla, og ser på etikettene, så vil man se at rapsolje og solsikker olje, det er de primære oljene som brukes i Norge, de dukker opp på flere og flere innholdsforteilser. 26:45 Og i USA så brukes veldig mye soya-bøndeolje. 26:50 Og det er sånn, bare på bakgrunnen av bruken, og at vi bare har brukt det i sånn 100 år ish, er jo, man burde i det minste ha en liten skepsis og undre seg litt. 27:07 Litt tilbake igjen til dette førevarprinsippet. Frøoliene ble brukt som maskinsmørning for å få maskiner til å gå smooth. I slutten av 1800-tallet var det noen som fant ut at man kunne bruke det. 27:24 matindustri, og så er det vel selskapet Crisco som var de første som markedsførte et produkt, og så har det kommet en del studier som sa at mettafett var farlig, og da var det et springbrett for disse oljene inn i matindustrien. Og det er særlig en fettsyre som heter linolsyre, 18 karbonatomer, to dobbelpindinger, som har stor forekomst i disse oljene. 27:58 Det var noe av det vi snakket om før podcasten begynte. Det er en kjempestor forskjell på de ulike oljene. Nummer en, hva slags forekomst er linolsyre som er i? Er den kaldpresset? Hvor heftig industrialisert er den? Fordi mange av disse oljene går gjennom bleking, man skal fjerne lukt, deler av for eksempel dette frøskallet, hvis det er laget fra rapsolje eller solsikke, deler av skallet går gjennom en egen prosessering der det blandes med heksan for at man skal klare å dra ut siste biten så det er kjempestor forskjell på industrialiseringen eller prosesseringen det er stor forskjell på linolstyresammensetningen hvor mye har dette å si jeg vet ikke helt Og så er det liksom, men disse oljene dukker opp i flere og flere av disse ultra-artrosiserte produktene. 29:04 Og vi ser jo, som vi snakket om, at det er stor sammenheng mellom bruk av ultra-artrosisert mat og forekomst og sykkelse. Og det kan jo hende at disse oljene bare er en tilfeldighet som dukker opp i dette virvaret, og at det viser seg at de kanskje egentlig ikke er så problematiske likevel, Når man ser på observasjonsstudier i litt større skalaer, og noen metaanalyser, som er samlerapporter av flere studier, så kan det nesten virke som at de gruppene som deles inn i, som får... 29:46 eller som spiser disse oljene, får lavere kardiovaskulære risikoprofil, de får mindre kreft, økt insulinsensitivitet, så da virker det helt motsatt av hva jeg snakker om her. 30:06 En som jeg synes har relativt objektivt syn på dette, det er en som driver en YouTube-kanal som heter Nutrition Made Simple. 30:22 Det er noen sånn POD-type som heter Carvalho. Han virker å være ganske nøysomt. og mener at dette er nøytralt til og med positivt for vår helse å få seg disse åldrene. 30:40 En type som kanskje mange lytter har hørt om, som noen vil si at han er god, jeg mener at han er ganske dyktig, det er en som heter Paul Saladino, Hvorfor jeg nevner han spesifikt er fordi han har for noen uker siden så la han ut en video der han gikk gjennom alle de randomiserte, kontrollerte studiene som har blitt gjort på mennesker. Og grunnen til at det er viktig er fordi mye av bakgrunnen for at disse oljene ses på som helsepositive er blant annet på grunn av metaanalyser, altså samlerapporter, på disse enkeltstudiene. 31:29 Folk kan jo gjøre seg opp sin egen mening på det, men når han går gjennom en og en studie, ganske nøyaktig, så tar han jo opp ganske kritikkverdige intervensjoner på for eksempel kontrollgruppen i enkelt av studiene, som gjør at den helhetlige vurderingen til den meta-analysen Men konklusjonen blir jo feil, siden flere av studiene i den meta-analysen er av dårligere kvalitet. 32:06 Forfatterne i en av studiene skrev jo til og med at kontrollgruppen, altså de som da ikke fikk i seg olje, de fikk i seg mer transfett. Det står på en måte svart på hvitt at de fikk i seg mer transfett, og det vet vi jo noe mer om at de i dag er skadelige. Og når enkeltstudiene i en meta-analyse er av dårligere kvalitet, så konkluderer jo meta-analysen feil, og da vil jo Og hvis vi da baserer oss på metaanalyses resultater, så vil jo helserådene om å innta eller ikke innta, de vil jo være avgjørende. 32:55 Og dette er jo bare en meta-analyse. Dette er jo bare ett sett med studier. Jeg tror det er sånn ti-elve studier som er randomiserte og kontrollerte og gjort for mennesker. Og det blir litt en digresjon der. Du har snakket om to tidligere podcaster, han og Richard Horton fra Lancet, som sier at kanskje halvparten av studiene som finnes er... 33:20 liksom feil da og det har hun første kvinnelige editoren i New England Journal of Medicine også sagt er det Maria eller Marcia Angel også sagt noe av det samme da i rundt sånn 2009 at det liksom kvaliteten på flere av studiene er for dårlig og Dette er også for å illustrere det at en meta-analyse er kun god nok basert på de enkelstudiene som er i miksen. 34:02 Jo flere studier man har, jo større sannsynlig er det for at den retningen meta-analysen peker er riktig. Det er jo på en måte... 34:14 Det er det som gjør det så vanskeligere, at de store observasjonsstudiene viser egentlig at det er helsefordeler av å spise disse oljene. De studiene på mennesker som har gjort det randomisert kontrollert, de er kanskje viser at det ikke er lurt å spise disse, men de studiene som har gjort på mennesker som har kontrollert det randomiserte, de er jo egentlig ganske gamle, så det jeg skulle ønske meg da, som er jo det jeg ønsker meg, det er jo er jo det at det hadde vært mer moderne studier, helst kanskje dobbelt blindet, hvis det er mulig å få til, at både forsøksperson og de som undersøker menneskene ikke vet helt hva slags oldie vedkommende får i seg. 34:59 Og at det blir randomisert på mennesker i moderne tider. Det er jo på en måte det man kanskje... 35:06 Men så er det sånn, hvem er det som tjener penger på det? Hvem er det som har interesse av å gjøre det? 35:12 Hvis du på et seriøst universitet sier at du har lyst til å undersøke om disse frøoliene er sunne for oss eller ikke, så blir du kanskje ledd av, fordi det er så bakt inn i vår antakelse om at... 35:26 Det er sunt. 35:27 Flereumettede planteoljer er bedre enn mettet fett. Ja. Og når man ser på mettet fett... 35:35 Men hvorfor bruker de det i matindustrien? Altså når du sier at man tar de sånn frøoljene og hvordan de blir... Det er jo ultraprosessert produkt når det blir i den grad prosessert sånn som det blir. Ja. 35:50 Og det høres jo ikke særlig sunt ut når du sier at det blandes med heksan og det vaskes og det blekes og det gjøres. Men det er selvfølgelig kjempestor forskjell på kaldpresset rapsolje fra Norge og dette du beskriver som solsikker olje fra et eller annet land som man ikke vet helt hvordan det blir laget. Men hvorfor brukes dette mer og mer i industrien? 36:18 Det er jo egentlig bare å stille seg det spørsmålet i mange settinger. Hvorfor er det sånn? Og så kan du bare tenke på å følge pengene. Det er jo et svar på veldig mye i den verden, særlig i helse, næring, vitenskap. Følg penger. Disse oljene er kjempebillige. 36:47 Og det øker holdbarheten. Ting får jo muligheten til å stå på hyllene lenger uten at man trenger å bytte det ut. Kan få en lengre forbruksdato. Det er jo ganske fordelaktig. 37:03 Så det er et fyllstoff også. Så det gir mer mat i gåshøyene uten at det egentlig tilfører noe. 37:11 Det er komplekst og vanskelig å henge med på dette, men hvis vi bryter ned for å gjøre det litt enklere. 37:21 Vi trenger omega-3, og vi trenger omega-6. Du har skrevet litt om balansen derimellom. Når vi spiser mye frøolie, så får vi oss mye omega-6. Og vi ser at balansen mellom omega-3 og omega-6 nå er annerledes enn det var for noen ti år tilbake. Kan du bare forklare dette kortet? 37:47 Nei, altså sånn cirka så før i tiden så var sånn cirka balansen mellom omega 3 og omega 6 var sånn 1 til 1. 37:58 Og så er det jo, dette er også et sånt felt som er i mine øyne ganske sånn i startfasen. Og man vet jo ikke helt, man ser jo at det er de som spiser mye hjulterpostert mat, og de som spiser særlig mye av disse oljene, det er jo som jeg nevnte denne linolsyre, som er en omega 6 olje. Og hvis man for eksempel får i seg for lite omega-3, så omega-3 og omega-6 er jo begge viktige bestanddeler i cellemembranene våre. 38:27 Og så ser man at omega-6 virker å være litt sånn i favørbetennelse, altså inflammasjon, og omega-3 virker å være i favør Ikke-betennelse, altså anti-inflammatorisk. Og så blir jo også spørsmålet bare sånn, fordi man ser jo for eksempel noen rapporter som sier at de med høyere omega-6-konsentrasjon i cellene sine, fordi man kan jo ta vevsprøver eller fettprøver, så man ser at det er en høyere forekomst av omega-6 nå enn det var før i tiden. 39:04 Og så kan man jo tenke, gir dette her helseplager, eller er dette en tilfeldig ting som oppstår i virvaret av alt mulig annet? Og det er jo heller ikke så lett å vite. Men man ser at det er i hvert fall en korrelasjon, som vi har vært inne på tidligere. Mye korrelasjoner, som det er vanskelig å vite. Er det reell årsaksnamning? Men det er i hvert fall økt forekomst av... 39:34 autoimmunesykdommer og generelle betennelsestilstander og økt konsentrasjon av Faktorer som er associert med betennelser, som for eksempel enkelte interleukiner og tumornecrosis factor, og sånne ting som styrker, hva skal vi si? 40:05 For det er jo det det blir, vi spekulerer jo enda, det er hypoteser. Det skal jo ganske mye til for at noe blir såpass etablert at man kan kalle det en teori. 40:20 Men er det studiet som viser at når vi har et forhold som er 15 i forhold til omega 6 i forhold til 1 omega 3, om det har noe negativ effekt på helsa vår? 40:41 Ja, altså det er jo igjen veldig vanskelig å se hva som... Vi kan jo ikke åpne hjernen og så titte på hva som foregår her nå i dette øyeblikket. Så man må liksom bare... Man må liksom lene seg på en del observasjonsdata og observasjonsgrunnlag. Og det er jo rapporter som viser at det er sammenheng mellom... 41:09 Jo høyere forekomst av omega-6 i forhold til omega-3 du har, jo større sannsynlighet er det for at du kan utvikle for eksempel autoimmune sykdom og psykiske lidelser. Der er det også en sammenheng. Så da blir spørsmålet, er det omega-3-omega-6-balansen? Eller er det det at man får i seg bare en reell for lav omega-3? 41:31 Eller er det alle de andre bestanddelene i ultraprodusert mat? Eller er det for høy glukosevariasjoner, glukosespikes? Det er jo kjempehøy korrelasjon. Også blant de som får i seg mye frøoljer har også mye mat som har høyt glukoseinnhold og mye spikes og mye variasjoner. Så er det egentlig bare et resultat av en glukosevariasjon? Eller er det reelt disse oljene? 41:59 Hva skal vi trekke ut? Hva er grunnen? 42:01 Det er vanskelig. Og kanskje det er cocktail-effekten. At det er bare alt mulig. Alle tingene. 42:11 Men når vi har snakket om dette, og dette er veldig komplekst og vanskelig å vite, og vi som leger er veldig forsiktige med hva vi kan si, fordi det er vanskelig å vite akkurat som du sier, at hva er det som fører til det, og hva er det som fører til det andre? Hva er det som fører til sykdom egentlig? Hva er grunnen til at vi er... 42:33 har økt forekomst av veldig mange lidelser nå mot for ca. 40 år siden. Hva er det? Er det bare økt diagnostisering? Nei, det er veldig mange som, gode forskere nå som viser til at det ikke er bare derfor. Men vi må være forsiktige, men samtidig så tenker jeg at vi må også klar å være tydelig. 42:55 Hva tror vi gir oss en bedre fysisk og mental helse? For vi har på en måte ikke noe tid å miste. Det er så mange som sliter akkurat nå. Vi vet jo en del nå. Hva er konkrete råd du gir dine pasienter, eller konkrete ting du selv gjør i eget liv, fordi du tenker at det er bra for oss? 43:19 Jeg som privatperson, jeg Jeg bryter jo nesten alle helserådene. 43:29 Og det er ikke bare for å være shipping, men det er fordi det er den samlede mengden... 43:41 vitenskap og teori som jeg til nå har satt meg inn i, som gjør at det er mye av det som pushes ut av helseråd, som jeg mener er ikke riktig. 43:53 Nummer en er basert på det jeg vet av vitenskapelig forskning og de forskerne som jeg har ledt meg på. Og Men det er også erfaringsbasert. Jeg spiser jo også denne maten, og kjenner jo på kroppen hva som skjer når jeg har et stabilt blodsukker og spiser mer animalsk, kontra masse grønnsaker, bønder og kornprodukter. Jeg kjenner jo selv på en langt høyere stabilitet av det mentale og magetarm og søvn og igjen, ikke sant? 44:32 Sammenhengen er da. Og det siste er liksom sånn, Det er litt de, hva skal vi si, logiske tankene, eller når man ser litt på det historiske perspektivet og evolusjon, det er på en måte den tre enigheten som jeg, når jeg forholder meg til vitenskap, så er det tre, hva skal vi si, søyler, som jeg leder meg på, det er studiene, selvfølgelig vitenskapen, sånn at hvis du for eksempel lager en eller annen studie, så skal jeg kunne produsere de samme resultatene, med de samme forholdene, sånn cirka. 45:13 Og få de samme resultatene på det. Sånn, det er jo målet. Og så nummer to er at jeg er erfaringsbasert, at jeg liksom Hvilke erfaringer har jeg, og hvilke erfaringer har andre mennesker. For eksempel Torkel Fære, han fikk jo masse pepper på debatten nylig, fordi han trekker frem sine erfaringer. Og får litt pepper fra forskere, fordi han ikke klarer å slå i bordet med hard forskning. Og det er sånn, jeg skjønner hva de mener. Men det å negligere erfaringsbasert vitenskap, det tror jeg ikke er noe bra. 45:46 Man må trekke konklusjonene fra begge hold, og sånn sett kan de styrke hverandre. Og den siste delen her er litt det historiske, logiske perspektivet, evolusjon. 46:01 Hva har mennesker egentlig spist mest av opp igjennom hvis vi tenker at vi er hovedsakelig egersankere som har fått mesteparten av protein og fettet vårt fra kjøtt og karbidrater i form av frukt og kanskje honning. Jordbruksrevolusjonen kom fra 10-12 000 år siden. Vi har vært eksponert hovedsakelig til rødt kjøtt for å bygge våre kropper og det å For eksempel la oss si at det gir sykdom som hjertesykdom og tarmkreft. 46:32 For eksempel hvis du og jeg hadde blitt med et jaktlag i dag og gått ut og så hadde vi skutt en egg og så spiste jeg kjøttet og så hadde noen kommet og sagt at det gir deg høyere forekomst av hjertesykdom og tarmkreft. Der er det en sånn logisk briste som er sånn, som sammen med det man vil kunne snakke om erfaringsbasert, og igjen vitenskapelige studier, når man slår de tre tingene sammen, så skurrer det veldig i fundamentet om at rødt kjøtt er så farlig. 47:07 Mange som driver ketogent kosthold vil jo si at det har vært helt sånn, Helt essensielt for at de skal oppnå vektbalanse eller vekten en gang. Men når man ser på større studier om lav karbo og ikke lav karbo, så viser det seg at lav karbo ikke er så bra for vekt, vektreduksjon. Det er studier som peker i begge retninger, men jeg ser flere studier som peker i retninger. Men en svakhet der er jo at det er korte tider. Det går på uker, måneder. Og det er kanskje ikke nok for at man skal kunne se vektreduksjonen på ketogenkost. 47:42 Så da blir jo den erfaringsbaserte delen av vitenskapen kjempeviktig. Og når man også ser et råd av evolusjon i historisk kontekst, hvor mye karbohydrater har vi egentlig spist som art, i hvert fall den raffinerte typen som typ fra korn, Ja, det er 10-12 tusen år siden. Og hvis arten vår er en homo sapiens av 400-600 tusen år, og egentlig grenene av menneskelig utvikling eller revolusjon er kanskje 1-2 millioner år, og vi hovedsakelig har levd som jegger sankere, da kan man jo si at den maten kanskje ikke er så bra. 48:19 Og da gir det kanskje litt mening at ketogenkosthold er vektereduserende. 48:25 Alle de tre, hva skal vi si, den treenigheten å forholde seg til kunnskap, synes jeg er en fin og viktig tilnærming. At man ikke bare kan se på studier, eller bare erfaringspasset, eller bare, man ser på sammenhengen. 48:40 Ja, og så tenker jeg at det er veldig viktig det du sier om at vi er jo forskjellige. Erfaringen vår er jo kjempeviktig. Og det pleier jeg å si til pasientene mine at jeg kan ikke vite det perfekte kostholdet for deg. Og jeg tror ikke på at det finnes ett perfekt kosthold før vi er opportunistiske etere. Vi har måttet sanke, og i perioder har vi spist bare grønnsaker, i perioder har vi spist bare kjøtt. Vi tål veldig store variasjoner i hva vi spiser, så lenge det er råvarebasert. Men hvis jeg skal gå og si at nå skal du spise et middelhavskosthold for eksempel, som har vist seg å være veldig bra for oss, men å si at den pasienten ikke tåler veldig godt nøtter og sliter med magen på det kostholdet, så må jo den... 49:29 person selv, ut fra sine egne erfaringer, sier at jeg får veldig ondt i magen når jeg spiser nøtter, eller avokado får jeg masse luft i magen av, eller at jeg tåler ikke så godt når jeg spiser masse celleri. Selv om masse studier viser at celleri er dritbra for helsa våre, så kan jo ikke det gå over erfaringen til det individet. Så erfaring er kjempeviktig i det hele. Men som du sier, vi må ha fått en godt planta på studiet også her. 50:02 Så det er vanskelig, det er igjen komplekst, men jeg tenker at... 50:08 veldig, veldig, veldig mange vil kjenne på økt livskvalitet, mer energi, de føler seg friskere hvis man går over til et råvarebasert kosthold. Fordi at det vi i hvert fall har fått belyst i den samtalen er, og du har hatt nå, Simon, er at det er så komplekst, at hvis man ser på evolusjonen, så det vi har spist gjennom mange hundre tusen år, er sannsynligvis noe som vi mennesker som tål i stor grad og som gjør oss godt. 50:39 For ellers hadde vi som art død ut. 50:42 Jeg er helt enig i det siste du sa der. 50:46 Så hvis man skal gi noen konkrete råd i denne episoden, så vil jeg i hvert fall si at kjenn etter. Altså nå når jeg spiser for det meste helt ren mat, så merker jeg stor forskjell hvis jeg går et par dager og spiser ultraposessert mat. Jeg kjenner den forskjellen veldig fort i hvordan energinivået mitt er. og visst at jeg plutselig går over til et kosthold som ikke er bra for meg, med mye sukker ultraposessert. Så kjenn etter. 51:17 Prøv å gå syv dager uten ultraposessert mat. Se hva skjer med kroppen din. Det er fascinerende, så ser jeg. 51:23 Hva er egentlig tre til seks måneder av et liv? Jeg vil jo slå i bordet for kanskje litt lenger, men syv dager er et bra sted å starte. Men hvis man setter seg tilbake og tenker, hva er egentlig tre til seks måneder av livet mitt? Det er ganske lite tidsmessig, men hvis det viser seg å endre det, Resten av livet kan det ha mye verdi. Et annet tips er hvordan butikken er bygd opp. 51:52 I starten av butikken er det som regel frukt og grønt. Langs med kantene ligger det kjølevarer. Det er stort sett høyere kvalitet på den maten som ligger kjørt eller i begynnelsen av butikken. I sentrum av butikken tørvarer, og mot slutten av butikken, Der er det godteri og snacks. Stort sett lavere kvalitet. Hvis du forholder deg mer til maten i randzonen av butikken, og i starten, så oppgraderer man kostet også ganske mye. 52:24 det er sånne små veldig gode tips som jeg kan ha mye å si før jeg lar deg gå så har jeg bare lyst til å snakke litt om neuroinflammasjon for jeg synes det er kjempespennende og jeg vet at du har interessert deg litt i det hva er neuroinflammasjon og hvorfor er det viktig å vite litt om 52:45 Nei, altså først må man jo kanskje bare si kort hva inflammasjon er da. Det er jo betennelse, og nå skal vi se om jeg klarer å huske at det er riktig. Betennelse er jo liksom sine fem, er det fem kardinal eller hovedsymptomer, det er jo rødhet, hevelse, varme, smerte og nedsatt funksjon da. Og grunnen til det er jo fordi man får aktivering av hvite blodceller også. Og en betennelsesreaksjon da. Og betennelse, det er en helt nødvendig prosess, og det skal vi alltid ha. 53:18 Det er litt som at man skal renovere badet sitt, og da må man rive det ned først. Problemet blir hvis man skal rive ned badet, og bygge det opp samtidig, så blir det kluss. Og det er litt sånn det man ser i befolkningen nå, at folk går ut med en sånn kronisk vedvarende betennelse som ikke går helt over. Mhm. 53:39 Og da kan man jo for eksempel snakke om dette her med overvekt. Overvekt gir en kronisk betennelse. Og det er ikke for at jeg skal drive med noe fat shaming eller på noe som helst sånn. Man skal velge den kroppen man vil ha. Det er noe med det å vite at vedvarende overvekt, det gir en kronisk betennelsetilstand. 54:04 Man får økt konsentrasjon av forskjellige faktorer, proteiner i kroppen, som er koblet opp mot betennelse. 54:14 Og igjen sa jeg, og det er også forsovet korrelasjon, og hva det var egentlig, men man ser i hvert fall en åpenbar korrelasjon. 54:24 Sånn at en vedvarende betennelse ute i kroppen viser seg også å gi en betennelsestilsann i hjernen. Og man kan jo igjen ikke åpne opp hjernen og se akkurat hva som foregår. Man må jo også anta noe, men da ser man jo også den sammenhengen inn i at det er økt forekomst av psykiske lidelser hos de som er overvektige og de som har kronisk inflammasjon i kroppen. Og da har man laget dette begrepet som er neuroinflammasjon, fordi den inflammasjonen som skjer ute i kroppen, den skjer også i hjernen, altså rundt våre nevroner. 55:03 Og igjen en liten, kort digresjon med dette her med overvekt. Fettcellene våre er også endokrint organ, altså de lager også hormoner. Og blant annet så lager fettscellene våre aromatase. Jeg skrev et innlegg om dette her for noen måneder siden. Aromatase gjør om testosteron til østrogen. 55:33 Jo mer overvekt man har, jo mer man får et skifte i favor kvinnelige kjønnshormoner. Det er også en tråd inn til mensinfertilitet. Man har en økt forekomst av infertilitet i befolkningen. 55:51 Og man har jo også et fritt fall av testosteron i befolkningen, som jeg synes at man snakker litt for lite om. Og det er jo en direkte kobling til overvekt. Jo mer overvekt du er, jo mindre testosteron har det. Og det er også viktig for kvinner å ha en liten knert med testosteron, omtrentlig en ti-tyvende del av det menn har. Men det er også viktig for skelett og muskelbygning. Og man kan også sette studier på kvinner som har fått testosteronsupplement i depresjon og fått depresjonslette hvis de har hatt en mangel. 56:33 Og det gjelder også om menn. Og det er også bare den digresjonen inni testosteron og overvekt. Så får det liksom bare en liten puslespilbrikke som Som jeg også vil si er relevant. Man har også sett det på studier at man har gitt testosteronsupplementer både til menn og kvinner som har hatt lave nivåer, og depresjonslett. Man kan ikke være helt sikker, men det sier jo meg noe om de store linjerne sammenhengen mellom kropp og syke. 57:09 Dette er også en ting man ikke vet så mye om enda, men den kroniske tilstanden som kroppen går rundt og er i når man er overvektig, Det er ganske mange, tror jeg, som vil si at de har vært mer syke og hatt mer oftere influensa eller forkjølelse når de har, i hvert fall de som har vært i perioder med overvekt og vært normalvektige, at det er en forskjell på det. Da kan man tenke seg at hvis immunforsvaret driver og jobber med vedlikehold av denne betennelsestilstanden, dette er en slags tilstand der man river ned og bygger opp badet samtidig, Så opptatt med dette får ikke bekjempet infeksjoner så lett og blir mer mottakelig. 57:54 Og igjen, hvis immunforsvaret ditt driver og gjør disse jobbene som den i utgangspunktet ikke trenger å gjøre, så har du kanskje dårligere, fordi en viktig del av immunforsvaret er å rydde unna kreftceller, rydde unna gamle celler som ikke skal brukes lenger, og økt forekomst av diverse krefttyper. Og det ser man også i studier, at de som er overviktige, de har økt tendens til å få enkelte kreftsykdommer. 58:26 Så det er sammenhengen mellom alt der. 58:27 Ja, og det er så mange sammenhenger. 58:30 Bare sette på en tidkronning hos deg, Simon. Så får jeg vite veldig mange forskjellige ulike ting som kan skje i kroppen vår. Så veldig mye av dette har en stor sammenheng med mat igjen. Ikke sant? Du blir hva vi spiser. Ja, så det... 58:47 Det er veldig viktig det du sier at dette handler absolutt ikke om fatshaming, eller at alle skal gå rundt som sånne spinklige anorektiske modeller, for det er ikke det som vil si å være en sunn og frisk kropp. Men det du snakker om her er hva hjelper helsa vår? Hva er det som gjør at vi kan leve frisk, god liv der vi har energi til å gjøre de tingene vi ønsker å gjøre i livet? Det er det du snakker om. Og 59:16 Og det å kunne gjøre et informert valg. Fordi veldig mye av valgene våre blir basert på hva som står på boksen på Cheerios. Det står fullkorn, det står gluten-free, det står... B-vitamin eller alt mulig. Og hvis maten er fortified, hvis det er tilsatt noe, så er det som regel ultraprosessert. Hvis det er helseclaims, så er det som regel ultraprosessert. Hvis det er innpakket, er det som regel ultraprosessert. 59:45 Og hvis det er ingredienser på den labelen som du ikke har hjemme i kjøkkenet ditt, så er det som regel ultrapresentert. Det er også bare noen huskregler. Man må få eierskap til innholdsforskjengelsene. Det tar litt tid i starten, men etter hvert, det har du sikkert erfart også, når du går inn i butikken, du vet akkurat hva du skal ha. Du kan bruke ett sekund på å se på et nytt produkt som har kommet på markedet, og du vet umiddelbart at det der trenger jeg i hvert fall minimalt av. 60:16 Fordi når man får inn disse vannene så går det der kjempefort, men det er litt masete og det er litt sånn i starten, men så går det seg til. 60:29 Her igjen må vi se på samfunnet. Når vi vet at det er kun 23 prosent av menn over 18 år, i hvert fall voksne menn som er normalvektige, så kommer jo ikke dette an på viljestyrken. Fordi hadde det vært viljestyrken de gikk ut på, så hadde jo de fleste vært normalvektige. Det handler om hva som skjer når man spiser sånn her mat, hva som skjer med metthetshormonene våre, hva som skjer med sultthetshormonene, hva som skjer med det du forklarer, testosteron, estrogen, det er så mange ting, hvordan tarmbakteriene våre skal, kommunisere med oss og ønske mer av denne maten som ikke er bra for oss. 61:14 Det handler ikke om viljestyrke lenger. Det er mye, mye, mye komplisert enn bare viljestyrke. Så det jeg har sagt til mine pasienter er at ok, nå gir du det syv dager, for ofte får man så mye mer energi bare på syv dager. Og så ser du, ok, tar du 14 dager, så ser du hva som skjer med Og etter 14 dager så begynner mange å merke at den der cravingen, den der skikkelig sulthungeren mange får på kvelden forsvinner. 61:49 Og den er vanskelig å kjempe mot, den er kjempevanskelig for at det er noe som har skjedd over lang tid med mange komplekse ting i hjernen og i kroppen din som sier til deg at du må ha mer av noe. når den begynner å avta, så blir det lettere å følge dette. Og så var det en annen ting. Jeg leste en studie som viser at hvis man går på underskudd av proteiner for eksempel, så hadde de mye større sulthunger på kvelden på søtsaker enn de som fikk i seg nok proteiner. 62:26 Og det er litt kontraktivt. Hvorfor skulle jeg ønske mer karbohydrat og sukker fordi jeg fikk litt proteiner? Vi vet jo ikke. Men det er så mange ting som spiller inn som I hvert fall gjør meg mer bevisst på at jeg må huske å få i meg nok proteiner i løpet av dagen. Ellers kan det hende at jeg får veldig lyst på sukker på kvelden. 62:50 Prioritere proteiner først og fremst, og deretter fett og til slutt karbohydrater. I vestlige verden er det motsatt, at vi får i oss mest karbohydrater deretter fett og så proteiner. 63:02 Ja, det er jo finurlig. 63:04 Det åpner. Men kanskje følger penger? 63:08 Jeg vet ikke. Det er vanskelig. Det er kjempevanskelig det her. Matindustrien er også veldig... Forskning på mat er såpass nytt. Det har vært et veldig lite studert felt. Det er jo bare de siste 30 årene man har virkelig begynt å forske på det, og veldig mye av dette er ikke de beste kvalitetene på studiene, som du sier. 63:30 Jeg har jo litt sånn, kanskje noen vil si at det er litt sånn kontroversiell mening, men altså barn som er overvektige, der er jeg så, måtte vi si bollsi, at jeg kaller det en sånn kollektiv omsorgsvikt. 63:44 Det er ikke... Man kan godt si at foreldrene har hovedansvaret, og det er jeg jo fortsatt enig i, men det er også venner, familie, butikkene, hvordan er det de plasserer maten? 63:54 Matindustrien. 63:55 Altså produktene settes i barns øyehøyde. Hvis du ser jo disse boksene med sånne figurer, det er jo helt nederst for at de skal treffe barns øyne, det er jo ikke tilfeldig. Politikk og økonomi, altså det er... 64:12 Men jeg tenker at det er ikke for at noen skal få noe sånn, det er ikke sånn pekefinger at det er sånn og sånn, men det er bare for at vi har et kollektivt ansvar her da. Når man ser liksom unge sånn under ti år som vagger rundt med overvekt, da tenker jeg at da vi som samfunn, hele alle sammen, må liksom, vi må liksom, ja og jeg som lege, jeg må sånn, Jeg må tørre å være litt upopulær. Den der grafen peker oppå til høyre og ser ikke ut til å begynne å dikke nedover. 64:52 Ja, og det tar på en måte litt skylda bort fra foreldrene, fordi det er samfunnet som har tilrettelagt for det her. Jeg har jo jobbet som leger på helsestasjonen i mange år, og jeg ser hvor fortvilet mange av disse foreldrene er. De ønsker bare det beste for sine barn. Absolutt. De ønsker bare at de skal få i seg sunn og god mat. De ønsker ikke at ungene skal... sliter med overvekt eller andre problemstillinger. Men det er kjempevanskelig, og når et barn får matpreferenser som noen av de får, det er vanskelig å vite hva man skal gjøre også som forelder. 65:36 Så dette er kjempevanskelig. Men jeg synes det er fint at du lufter det, fordi vi vet også at når man har overvekt som barn, så har man mye større risiko for hjertekarsykdom som voksen, selv om man da har blitt normalvektig. Man vet det du sier om aromatase i fettceller, økt andel østrogen mot testosteron, hva gjør det med utviklingen til barna? Det er ingen som ønsker at det skal skje, men det er også kjempevanskelig å gjøre noe med det når samfunnet er så lagt opp til at det skal skje. 66:15 Det blir en selvoppfylt profeti. Jeg er glad for at du tør å være litt utpopulær og at du tør å snakke høyt om det, fordi at jo lengre opp i systemet vi klarer å komme, og jo flere oppe i systemet som tar disse valgene får denne kunnskapen, så vil det ha store ringvirkninger nedover. Helt enig. Så, ja. Mange ting vi har snakket om i dag, Simen. 66:43 Ja, et spindelbev. 66:46 Ja, det er det. Er det noe mer du ønsker å formidle? Nå er vi i januar, og det er mange som ønsker å gjøre endringer for helsa si, og som ønsker å starte litt med Blanke Ark. 67:03 Ja, man kan jo, dette her med nytt, at man skal starte i nytt år. Jeg tenker sånn hovedsakelig, hvis noe er viktig nok for deg, så kan du starte i oktober. Det er sånn nytt og forsett, har jeg lite tro på, fordi... majoriteten, det er vel noe sånn som, i hvert fall det med å gå ned i vekt og endre på, og det å starte med et jett, og sånn, det er vel omtrentlig 90 prosent da, som kommer til å feile, og så kommer de til å få dårlig samvittighet, og så kommer de til å føle seg enda mer misslykket. Sånn at mitt råd er liksom bare sånn, hvilke vaner, eller hvilke endringer klarer jeg å ha resten av livet? 67:42 og hvis svaret på det er at nei, denne vanen jeg er ferdig med å legge om nå, det vil jeg ikke klare, da må man ta et steg tilbake og tenke sånn, ok, hva er det som tåler tidens tann? Hvis det blir bare sånn, hvis det blir kanskje i starten bare at man skal prioritere protein i frokost, ok, start med det, gresjoghurt, eller kanskje man skal ha rester fra middagen dagen før, at man liksom gjør konkrete og håndfaste valg som man klarer å holde lenge, og at man har tidsperspektivet, skal være resten av livet, og da har man ikke dårlig tid. 68:27 Og det er bedre å gjøre en skikkelig endring som setter seg i grunnmuren din, i stedet for å rushe ut med noen sånn magisk diet, eller sånn, nå skal jeg få sats og gønne på, og det er bare sånn, vit at de oddsene, de er mot deg. Bare sånn, hva tåler jeg over lengden? 68:49 Det tenker jeg sånn, Altså, ok, hvis du nå spiser 100 prosent av maten din ultraprosessert, skal du se for deg at du kanskje, ja, enten at du gjør et sånt forsøk en 7-14 dager, eller at du bare sånn, skal vi bare gjøre sånn 50-50 da? Start med det. 50 prosent ultraprosessert, og 50 prosent råvarbeisert. Se hvordan det går. Og så øker man. Øker man sånn at man klarer det. 69:20 Start low, go slow. 69:24 Ja, jeg likte det der godt. Hva skjer i livet ditt hvis du bare starter frokosten med proteiner? For det er ganske mange ringvirkninger bare derifra. Jeg merker selv bare på egen kropp. Når jeg starter dagen med proteiner, hva jeg krever resten av dagen er helt annerledes enn hvis jeg starter med frokostblanding. 69:47 noe som er litt sånn lav på glukosespeiken, og mye protein, som i dag, så hadde jeg noe, jeg hadde gresk yoghurt med fruktjoghurt på, så det er jo litt sukker da, men det er jo det som, det skal jo smake, man skal jo også kose seg med maten da, man skal også tenke sånn, det skal jo ikke bare være pyton, men det var sånn, også tok jeg noen slicer med ost, det var det som var dagens frokost, og følte meg topp. 70:13 Ja. 70:15 Det har vært veldig artig å ha deg inne i studio i dag, Simen. Jeg har et siste spørsmål jeg pleier å stille mine gjester. Om du skulle forlate denne jorda i dag. Men så fikk du beskjed om at du fikk lov å fortelle en ting, eller tre ting helst da. Tre råd eller tips til hver og en person på denne jorda fikk viske det å gjøre etter deg. Og du visste at det ville ha en impact. Hva ville det vært? 70:43 Motivasjon er kanskje noe som får deg i gang, men motivasjonen er ikke din venn. Det er disiplin og gode vaner som er viktig for veldig mye. Det har sine ringvirkninger i alt. Råvarebasert mat har langt mer å si for vår psykiske helse enn det vi kanskje har trott i nå. 71:15 Er det en ting til da? 71:17 Det er kanskje man bare skal la det bli med to da. 71:22 Ja, to er fint. Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å være med her i dag, Simon. Er det et sted mine lyttere kan nå deg? 71:34 Ja, det er som du sa, den nettsiden jeg lagde, som heter bedrementalhelse.no. Der har jeg noen innlegg, men det er sånn, det er work in progress. Så er det mulig å signe seg opp på et sånt nyhetsbrev der. Og så er det Instagram og TikTok-profilen, det er jo samme navn da. Det er næringspsykiater. Ja. 71:59 Veldig bra. 72:00 Og hvis dere har noen spørsmål til dagens episode, kan du skrive under på Instagram eller Facebook, hvor jeg legger ut et klipp fra episoden. Og hvis du tenker at dette er en episode som kan være til nytte for noen, så del den med deg. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og har du tilbakemeldinger til meg, jeg tenker at denne episoden kommer etter hvor mange tilbakemeldinger. Ris og ros tar deg imot med stor takk. Og med det så ønsker jeg deg en kjempefin dag. Tusen takk til deg, Simen, som ble med i dag. 72:29 Takk for at jeg fikk komme. Ha det godt.